Im in love, men ikke i hvem som helst en som er 2 år eldre enn meg.. en som elsker å trene en som jeg kanskje stadig har møtt i kantina eller på Norli på svgs når jeg har jobbet der..
men hvorfor tør jeg ikke å gå bort til han ? Hvorfor tør jeg ikke å snakke med han face to face alene, men må ha folk rundt!? Hallo han er jo en helt vanlig gutt.. -.-
Jeg dagdrømmer så mye mer enn vanlig, går i "blinde" på jobben av all dagdrømmingen + når jeg møter han av og til så mister jeg pusten! jeg får rett og slett ikke puste! Helt grusom spør du meg, men en deilig følse også.. klarer ikke å la være å tenke på han klarer ikke å la være av å smile når jeg tenker på han..
Hvorfor er kjærlighet så vanskelig og spesielt farlig..
Jeg er så redd for han, redd for at han ikke skal like meg.. : / Håper virkelig det kan bli oss en dag fordi jeg er forelska i han.. <3
Har noen den samme følsen som meg eller har hatt den, kommenter i blokken hvordan du klarte å "manne" deg opp til å snakke med han / hennne
Klemz fra Jeanette <3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar